"Drop-out and proud"

 


Når jeg hører folk snakke om drop-out hører jeg dem alltid neve at elevne er latte, at de er personer som før ikke gadd å fylle med i timen, at det aldri gjorde det bra på en prøve og/eller at det aldri levrete inn deres tildelte oppgaver. Jeg hører dem definere en drop-out som en person som har få ambisjoner, få meninger og at det er dem som misbruker statens økonomi. Det jeg sjeldent jeg hører om er hva som sto bak den problematiske adferden og hvorfor personene mistet motivasjonen til å avslutte skolegangen. Grunnen for at jeg sjeldent hører om det, kan være at det ikke forstår valget og begrunner da personen som latt, eller at det rett og slett barre vil ha noen å se ned på slik at dem kan føle seg betre. Men hva er det virkelig som får en person til å slutte på skolen? svaret er da selvsagt at ting blir for mye, personene kan ha problemer hjemme, bli mobbet, ha en dårlig lærer eller ikke føle seg sett. Dette er grunner, gode grunner for at man slutter, men selv om folk lærer om dem, stopper de ikke å se ned på personene. Derfor ønsker jeg å fortelle dere litt om meg selv.

 

Når jeg gikk på skolen var jeg en rein 6-student. Jeg kom aldri forseint, fylte alltid med i timen, var så aktiv som det gikk and, samt gjorde jeg egen forskning på temaene vi lærte om. Hver oppgave jeg fikk tildelt brukte jeg flere timer og dager på. Dette førte til at jeg var lite sosial, men det plaget meg overhode ikke, for jeg tenkte at når jeg ble ferdig med min skolegang ville jeg ha tid til alt annet, absolutt alt annet, selv min egen helse. Lærene elsket meg for at jeg var så flink og glad så det tok seg ikke tid til å tenke over hvorfor jeg alltid var på toalettene i friminuttene, hvorfor jeg alltid hadde røde øyner og hvorfor jeg alltid gikk med langermede gensere.

 

Jeg kan huske gangen min mobber kastet meg ned trappen og kalte meg et helvetes beist, gangen jeg var i så mye smerter at jeg nesten ikke kunne puste, gangen jeg var så redd at jeg ikke kunne stoppe å skjelve, men det hadde jeg ikke tid til å tenke over for jeg hadde en prøve den neste dagen og den var jeg nøtt å få en sekser på.

 

Jeg kan huske min mobil pep fulle av meldinger i timer like store som palas, der det sto «GÅ Å DØ! ALLE VIL HA DET MYE BETRE UTEN DEG!» Gangen der hylte jeg, jeg begynte å spy, samt begynte å ta dem til meg, den gangen hodet mitt ikke ville stoppe å hyle, men det hadde jeg ikke tid til å tenke på for jeg hadde en innleveringsfrist.

 

Jeg kan huske gangen jeg hadde spydd opp mat i mer enn to timer, gangen jeg kjente blodsmak i munnen min, gangen kroppen min ikke kunne stoppe å skjelve, gangen jeg var så sliten at jeg barre ville dø, men som sagt hadde jeg ikke tid til å tenke på det, for neste dag skulle jeg ha en presentasjon.

 

Jeg kan huske gangen min mor hadde slått meg fordrevet, gangen benene mine var så hovne at jeg ikke kunne gå, gangen tårene mine ikke stoppet, gangen jeg ikke følte kjærlighet. Der hadde jeg lyst å forsvinne, men jeg hadde ikke tid til å tenke på det for jeg skulle ha prøve neste dag.

 

Jeg kan huske gangen jeg hadde kuttet opp hendene mine så sterkt at jeg nesten blødde i hjel, gangen jeg ble tvangsinnlagt på ungdomspsykiatrisk avdeling, gangen jeg ikke ville møte verdenen, men jeg hadde ikke tid til å tenke på det for jeg hadde barre en innlvering jeg var nøtt å få sekser på.

 

Jeg kan huske gangen en nær person stjal en del av meg, gangen han kalte meg gæren, stygg, feit osv, gangen han rev av meg klærne, holdte meg fast, lot meg hylle i timer og tok i frå meg min jomfudom, men jeg hadde tid til å tenke på det for jeg skulle ha prøve neste dag.

Jeg var en perfekt student, aldri lagde jeg bråk, aldri ba jeg om noe. Jeg nådde alltid fristene mine med perfekte innleveringer. Jeg så perfekt at gangen jeg ikke fikk en sekser gjorde jeg egen forskning på temaet klasen lærte om, slik at jeg kunne hjelpe andre. Ikke tenkte jeg over badekaret hjemme som var fylt av blod av min selv skading.

 

Jeg var positiv og glad elev, jeg lagde aldri bråk og fikk alltid sekser, til dagen kroppen min ikke orket mer, besvimte og havnet på sykehus for jeg tenkte aldri over hvorfor jeg måtte få de beste karakterene.

 

Jeg har og hadde tusenvis av ambisjoner, meninger og holdninger som jeg elsker å komme fram med i alle ulike hendelser, likevel blir jeg nå sett på som en giddelaus person. En person som nå misbruker kommunens økonomi og en person som har en sikker plass på på gaten.

Jeg hører alt dette og mye mye mer, kun fordi jeg droppet ut av skolen. Tusenvis av ganger har jeg forklart det som har skjedd meg, tusenvis av ganger har jeg bevisst at jeg er smart og at jeg var flink på skolen, tusenvis av ganger har jeg hjulpet folk som trenger hjelp med innleving og prøve stoff, men folk ser kun på meg som en dum og lat person.

Alt dette plager meg, men det får meg og til å tenke over hvor jeg er nå. Det får meg til å tenke på at å slutte på skolen er det beste valget jeg noen gang har tatt. Etter at jeg sluttet på skolen har jeg klart å bli åpen om min fortid, jeg har klart å arbeide med tanker like vonde som ulvens skrik.

 

Det jeg også har klart av å slutte på skolen er å finne meg selv. Jeg er en drop-out og jeg er stolt over det for nå lever jeg for for første gang. Alt dette vil jeg at du skal tenke over neste gang du snakker om drop-outs. Tenk over at vi er ikke latte, mange kan miste motivasjonen for vanskeligheter hjemme, mange kan miste en frist for at det ikke får noe hjelp, mange kan være perfekte studenter og faktisk bli tvunget av sin egen kropp til å slutte, for å kunne overleve. Ikke se på oss som latte, men heller som ufattelige slitne. Vi har meninger og vi har ambisjoner, det blir kun nådd på en annen måte.

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jegerleiavsammfunnet

jegerleiavsammfunnet

17, Ørsta

Jeg er en person som har nå lyst å bli åpne om mine meninger, mine følelser og tanker. Jeg er lei av hvordan noen mener man skal være for å få en god utvikling, for å få et godt liv. Jeg vil finne mitt eget svar og min egen beskrivelse. Dette mener jeg at du også burde lære deg, kansje du finner det i denne bloggen, kansje ikke, Min beskrivelse av meg er at jeg er meg til jeg har funnet et annet svar.

Kategorier

Arkiv

hits