HORE!



Å være nær noen andre skremmer meg nok til at orkanen inni meg eksploderer i tusen biter og skraper på restene av min blåaktige sjel. Frykten får meg til å rømme, springe raskere vekk enn et lynraskt tåg. Jeg kan holde en annens hand, la dem være inni meg, kysse dem og tulle og flørte til jeg ikke har pust igjen, men når minuttet kommer, når dem ser meg i øynene, når ordene «elsker deg» blir sagt til meg blir verdenen svart. Hendene deres blir skumle, smilene deres blir til kniver i mitt hjerte og øynene deres blir demoniske. Automatisk ordene er der blir skapningen hat vekket opp. Jeg starter å hate, hat for de som har brukt så mye tid og krefter på meg selv med deres harde hverdager. Hat mot de som kaler meg verdens nydeligste når jeg har sikkel, snør og ødelagt sminke over heile trynet, hat mot de som prøver å tenke kun det beste i de verste situasjoner. Hat mot dem og hat mot meg for at jeg hadde sex med dem.

 

I min yngste alder var mine største ønsker at minne foreldre kunne se meg i øyne og si at de var glade i meg og at dem kunne holde meg når jeg gråt. Men nå springer jeg raskere en «the flash» når ordet kommer nært meg.

Jeg ligger med mange. Jeg elsker sex men hater det og.

 

Når noen tar hendene deres på kroppen min og stryker de sakte nedover mot mitt kjære lille kjønnsorgan kan jeg se fyrverkeri. Sex er så godt at en ikke en gong slipper unna det i det rareste drømmer. Det er så godt at selv i krig blir det gjennomført, så godt at mennesket ikke hadde klart å levd uten det! Når man har sex har man selv kontroll. Jeg elsker det men hater det, jeg har mistet mange venner på grunn av det, og mister forsatt flere. Jeg klarer ikke å slutte. Det er som om jeg er i en uendelige sirkel i et stort mørk hul. Jeg starter å jage etter det, får det, er med den andre en stund etter, hører ordene og springer vekk igjen, deretter starter jeg igjen.

Ordene sex-galning, «fuck» deg, taus og stripper er vanlig for en som meg spesielt ordet JÆVLA HORE! Det har blitt så vanlig i min hverdag at når jeg ikke hører det, når jeg har venner rundt meg, når ingen er sure føler jeg at noe er galt eller at noe galt kommer til å skje.

 

Du kan godt si at jeg bruker sex som mitt skjold mot universet kallet ensomhet. Det får meg til å slutte å tenke for noen minutter, det får meg til å se lyse prikker i universet, skjenne nytelse, men når jeg er ferdig, når latter stunden er over blir det mørkt igjen, å sirkelen starter på nytt.

 

Så hvordan stopper jeg dette? Hvordan stopper jeg sirkelen min? Jeg spør meg selv og jeg spør dere andre. Selv om jeg veit at det er kun er jeg som veit svarene.

Mine forsalg til meg selv er da:

 

  1. Skriv om ensomheten. Bli kjent med demonene mine på en annen måte.

  2. Mist kontrollen. Men for hvor mange ganger?

  3. Kjøp en dildo, få nytelse tilført på en annen måte

  4. Tren mer, men da kan jeg ende opp med å få en nye avhengighet. Større en den andre.

  5. Få meg et husdyr. Fyll tomheten med en liten gnager.

  6. Snakk med mine venner om det, men da dukker vi opp til problemet at det ikke vil forstå helt, men når man tenker på det er det no bedre enn ingen ting.

  7. Ha avstand frå fest i en periode, men hva skal man gjøre i mellomtiden? Kanskje jeg skal plukke blomster.

  8. Slå ensomheten og aggerasjonen ut gjennom boxing

  9. Prøv å ha et langstidsforhold

  10. Bli opptatt av matlaging å start et koke program.

 

 

Problemet mitt er at jeg har blitt en gammel sjel, jeg har prøvd alle forslagene gjentatte ganger, men min indre lyst stopper ikke, det er som å be et lite barn stoppe å leke. Så jeg tenker og tenker helt til hodet mitt koker og jeg tar fram det stereotypiske svaret Prøv å elsk meg selv, vil ikke det stoppe min sex-lyst visst jeg fyller universet mitt med egen kjærlighet? Så jeg prøver det ut, prøver å elske meg selv, prøver å gjennomføre den vanskeligste oppgaven av alle tider, en konturevig oppgave, en oppgave som i fyrste trinn går ut på å gå til et speil å si til meg selv at jeg ikke er en hore, forklare meg grunnene for hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort, si at det er vanlig å ha sex med flere, at jeg ikke er aleine og si til meg selv at jeg er bra nok. Det dumme er at noe alltid oppstår, jeg klarer ikke å tru på ordenen så jeg blir sittende fast i første trinn. Steilheten der blir høy, så jeg kommer til dilemmaet, skal jeg forsette å ha sex med andre, eller bli værende aleine på trinnet i stillhet?

 

Jeg velger selvfølgelig det andre svaret, men så kommer vi tilbake til mennesket tørstet for tilknyttelese, det som får meg til å hate meg selv mer. Jeg ender opp i sirkelen igjen og et indre skrik oppstår, det er høyt nok til at jeg får en «black-out» og jeg våkner opp på et sykehus. Jeg må forandre meg tenker jeg, jeg må kvitte meg med sex, iallfall lengre enn før, kanskje jeg burde bli en nonne. Men nei det går heller ikke seier en stemme inni. Så jeg ser meg selv i speilet å tenker meg til spørsmålene: klarer jeg å holde ut med ordene HORE? Er det så galle å ha sex? Nei det er det egentlig ikke, det blir barre ikke sett på som normalt . Så kanskje jeg skal starte en liten mix siden jeg ikke klare å kvitte meg med lysten, Jeg kan ha sex men først fortelle om meg selv, etter at, og visst jeg har sex, skal jeg gå til speilet og til skriveboken å fortelle om opplevelsen, hva jeg likte og ikke likte, hvorfor det ble son selvfølgelig, men også avslutte setningen med at jeg er god nok for meg selv, selv om jeg er en liten hore. Kanskje visst jeg gjør det son vil jeg slutte å hate like sterkt som før. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jegerleiavsammfunnet

jegerleiavsammfunnet

18, Ørsta

Jeg er en person som har nå lyst å bli åpne om mine meninger, mine følelser og tanker. Jeg er lei av hvordan noen mener man skal være for å få en god utvikling, for å få et godt liv. Jeg vil finne mitt eget svar og min egen beskrivelse. Dette mener jeg at du også burde lære deg, kansje du finner det i denne bloggen, kansje ikke, Min beskrivelse av meg er at jeg er meg til jeg har funnet et annet svar.

Kategorier

Arkiv

hits