Gravid og fykt


Når jeg var 16 år vart jeg gravid, jeg visste ikke hvem jeg skulle spørre om hjelp, hva jeg skulle gjøre eller hva jeg skulle si, barre tanker, tanker om livet og døden, tanker om hvordan barnet ville se ut, hvordan verden komte til å treffe han eller henne, og hvordan jeg kunne påvirke barnet med min evivarige tornado svevde i den lille boblen min. Min største frykt skrev jeg ned før jeg tok det ene valget.

Befrielsen

 

16 år har gått. Den korrupte fargen tok tak, jeg kunne ikke lenger kjenne min egen pust. Hun smilte, med all sorgen i øynene. Tårene gled nedover de døende ansiktet hennes. Hun ville ikke stoppe å smile. Vinden rekte armen hennes opp, all kamp viste, frykten ropte nok en gang i øyret mitt.

 

Den gamle lukten av kaffe slukte rommet, klokken ringte, jeg var våken. Kvalmen ville ikke slutte, ni måner hadde gått med en bankende følelse i maven. Sannheten var spredd utover rommet. Demonene smilte alltid. Alt var klart, men ingen ting var klart. Jeg var redd, men en varme holdt tak. Fristelsen av å skjenne de iskalde metallet skjære gjennom huden og blodet sive ut fra det ny skårede såret var sterk, men den varme følelsen sa nei. Hun sparket hardt, nok til at tårene ble født. Jeg la meg ned på det stripete golvet som en gang hadde vært rødt.

 

For hver dag som gjekk kunne jeg skjenne flammen stige. En dag ville hun få et bilde hengende på veggen, en dag ville hun dra smilende til den gul-grå skolen med alle forhåpningene og forventningene. En dag ville hun løpe med et smil som var fritt. Jeg ville at hun skulle få det beste av det beste, men uten hjelp, ville det beste bli det verste. Min indre frykt hylte.

 

Jeg kunne høre en pipende lyd komme frå det andre rommet, en pipete lyd som skar arr i maven, en pipete lyd som skar arr på handen. Jeg visste hva som sto der, «ta abort, eller mist alt», men det de ikke forsto, var at det voksende livet, var mit nye håp, et håp som lyste opp en mørk verden.

Jeg var nå en bærer av ett nytt smil. Flammen som ga meg håp, spredde seg til hendene. Blodet ville ikke lenger renne. Klokken tikket, det var på tide å gå.

 

16 år har gått siden da, den korrupte fargen har tatt tak. Hun smilte mens hennes varme forsvann. All kamp var gått tapt. Min kjære lille jente, du er meg og jeg er deg. Det er deg jeg ikke kunne redde.

 

Dette var frykten jeg berte på, jeg hadde en kald munn, barre noen få visste hva som foregjekk. Selv om jeg aldri kunne helt vite hva fremtiden ville bringe tok jeg valget, det harde valget som er kallet abort. Jeg veit jeg ikke drap noen, men likevel mistet jeg en bit av meg selv. Ofte har jeg tanker om hvordan livet mitt ville vært visst jeg ikke tok dette valget, om min verste frykt ville oppstå eller ikke. Det som holder meg oppe, er at jeg tok valget for meg selv og at jeg nå har en åpen munn.

 

En av mange ting det å holde munnen min åpen, å være en halvlukket bok har lært meg er at man kan være redd, ha store frykter osv. for det er dem som både holder oss nede men gjev oss andre perspektiver å se ifra. Frykt er både vår venn men og vår fiende, den skaper floker men og kriger. Jeg trur at når man er redd, angstfull, nervøs osv. tar man vekk en av vegene sine og møter en annen side ved en selv og ved andre.

 

5 kommentarer

Victoria Larsen

21.12.2016 kl.18:06

Håper du får en god jul og fin Onsdag :-)

jegerleiavsammfunnet

21.12.2016 kl.21:13

Victoria Larsen:
Tusen atkk, betyr mye, håper du får en fabelektig jul!

detkanfortgaagreit

23.12.2016 kl.09:22

ønsker deg også en riktig god jul <3

jegerleiavsammfunnet

23.12.2016 kl.10:58

detkanfortgaagreit:
Yusen takk, betyr mye:) Du må ha en rktig god jul du og!

detkanfortgaagreit

23.12.2016 kl.11:02

:)

Skriv en ny kommentar

jegerleiavsammfunnet

jegerleiavsammfunnet

17, Ørsta

Jeg er en person som har nå lyst å bli åpne om mine meninger, mine følelser og tanker. Jeg er lei av hvordan noen mener man skal være for å få en god utvikling, for å få et godt liv. Jeg vil finne mitt eget svar og min egen beskrivelse. Dette mener jeg at du også burde lære deg, kansje du finner det i denne bloggen, kansje ikke, Min beskrivelse av meg er at jeg er meg til jeg har funnet et annet svar.

Kategorier

Arkiv

hits