Starten og slutten

Jeg vil gi deg mine historier, historier du kanskje er lei av å lese, historier som du mener ikke er noen hensikt med, historier du mener er bullshit. Jeg vil skrive dem slik at jeg kan lære å leve, som et nytt og et gammelt alternativt. Jeg er lei av av samfunnets ulike normer og regler, overfor hvordan man skal gjennomføre ulike handlinger, hvorfor du må gjøre dem, alt du er nødt å ha, alt du ikke må ha, at identiteten vår barre skal handle om hvor vi kommer i fra og hva vi liker. Jeg ønsker å lære meg selv og deg å si hva vi føler, samt finne en ny form for identitet.

 

 


 

Min start

Verden var stille, stille nok til at man kunne høre sin egen pust. Fuglesang var et ukjent begrep. Jorden hadde ikke lenger et latterfult hus, et tårefylt hus eller et hus malt i rødt. Den fulgte lenger ingen mål, hadde ingen ambisjoner. Verdenen hadde heller ikke et syn på hvordan man kunne bli betre. Den hadde silt seg spørsmålet «hvorfor må man ha mål» en gang for mye. Jorden hadde ikke lenger en tåre fult med gull, gull som skulle spre latter og drap. Den hadde kun friheten i sin stillhet.

 

Jeg levde og lever i en verden som vil være best.

Klokken tikket, blodet rant, jeg var aleine. Kroppen min var fanget, fanget av bøkene som skulle gjeve meg visdom, men som nå gav meg frykt. Frykten klorte i huden, hardt nok til at det sigende blodet kunne smile. Jeg hadde prøvd så lenge å være best, ha de beste karakterene, den beste helsen, de beste utsendte, være den beste vennen men nå hadde demonene tatt over. Øyet mitt datt over skole boken´s side som handlet om god helse, hva man var nøtt å gjøre for å ha det godt, hva de gode følelsene kunne føre til og hvorfor man var nøtt ha dem. Følelser jeg aldri kommer til å forstå, følelser frykten for dårlige karakterer tok vekk. Jeg måtte øve.

 

De ble stille, mobilen pep høyt nok til at lyden hadde nok makt til å trenge seg gjennom de slitte øyrene mine. En melding var der, en melding jeg visste hva inneholdt. Selv om jeg visste innholdet, selv om jeg visste at jeg ikke burde lese den, at barre en ny frykt ville dukke opp, tok den hvite handen min den. Frykten spredde seg, «prøven er imorgen» sa den.

En tåre falt ut, jeg vart nødt å prøve, prøve å lese, prøve å komme vekk frå tankene. De rund formede øynene for forbi det firkantede ordene som nå begynte å hyle. Øynene ville beskytte meg, beskyttete meg fra de vonde, de formet en elv, en rosa elv. De prøvde å fortelle meg at jeg var nødt å slutte, ta en pause, ta en lang pause, men jeg kunne ikke høre på dem, demonene med varmende klær ville da bli sure. Jeg var nøtt å ta opp motet, slik at jeg kunne lese. Jeg var nøtt til å komme meg til de gull farget speilet.

De skjelvende bena mine tok vegen mot det hengende speilet. Det kunne nå slutte å skjelve, for jeg kunne se meg selv i øyene, jeg ville gjeve meg selv krefter, jeg trudde jeg skulle forsette å prøve.

I et vindkast åpnet munnen min seg og sa ordene som skapte frykt «Kjemp! Du kan klare dette! Jeg veit jeg kan klare dette!»

Elven som hadde glitt ned fra øynene mine tidligere ble nå omgjort til et fossefall. Tanken på å øve, øve på et tema som jeg trodde jeg elsket å lære om, øve på noe jeg ikke forsto skrek i øyrene mine. Jeg visste ikke lenger hva jeg følte. Frykten sprede seg. Frykten la meg til å sove.

 

Jeg lever og levde i en verden som ville være best, men den har nå stoppet opp, blitt mer stille å mer bråkete. Verden har nå hus i farger fulle av ensomhet, aggresjoner, latter og spørsmål. «Spørsmål overfor hvorfor må man ha mål, hvorfor må man ha ambisjoner og hvorfor må man prøve». En fugl som har startet å synge har fortalt meg at det er for å lære å leve. Å lære noe jeg er redd for, å lære noe min indre demon elsker. Demonen heter kontroll. Den har røde farger.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jegerleiavsammfunnet

jegerleiavsammfunnet

17, Ørsta

Jeg er en person som har nå lyst å bli åpne om mine meninger, mine følelser og tanker. Jeg er lei av hvordan noen mener man skal være for å få en god utvikling, for å få et godt liv. Jeg vil finne mitt eget svar og min egen beskrivelse. Dette mener jeg at du også burde lære deg, kansje du finner det i denne bloggen, kansje ikke, Min beskrivelse av meg er at jeg er meg til jeg har funnet et annet svar.

Kategorier

Arkiv

hits